Woorden: Dimmu Borgir. Allehelgens Dod I Helveds Rike.

Uren er aktens utfoldelse og tanke
Uten hemning i ukjent ekstase
Ei ett tilborlig onske om a avle avkom for Gud
Frivillig nedsmittet og gjennomsyret
I kjodelig sodme
Fengslet av logn og ulydighet

Menneskets skropelige atferd
Ma tuktes med heder og ?re blir det sagt
Men godhet fodte evig ondskap kun
Da Edens tyrann skjenket frukten

Visdom berikes fritt i Dyrets mangfold
Nar himmerikets salige urett
Og svulstige barmhjertighet
Vekker forkastelse ved vart asyn

Gnisten har slatt flamme
Og piner i pestilensens vilje
De ynkelige slaver knelende i skam
Besvangret med skyld og miskunn

?tlinger som sverger eden
Med troskapslofte om a ugjore freden
A styrte himmelslavers velv?re
Og triumfere i kulde til Dyrets ?re

Vredens beger renner over
I forherdelse fra opprordjevlers svovelvind
Glodende, fra regionen av Belial’s barn
Avlet hinsides harmens trossende tind

De siste tegn fra Kristi tapende engler
Brenner ubonnhorlig i ravnens ild

(repeat 2nd verse)

Smertefull og blek er doden
Med blodstyrtning fra lysets gild
Dodens fremmote sparer ingen
Det fromme liv kveles av egne tunger
Den kosteligste jord blir pyntet
Med fattigdom og hunger

Utspente vinger over Morkets dype svelg
Satt til verden for a meske seg
Med pest og dod
Fratsende i synd og hor

Overmakten fra polens bastarder
N?rer behag i syndens hierarki
Et evig liv i paradis
Er fullkommenhet i Satans dynasti