Let a?rnin fa? la?va og breid ut sin veng ha?gt over gra?or og havskja¦r og eng. Let varjen fa? ferdast i villmarkom fritt og ra? i det lende han meiner
Du gledde meg sa? mykje, Eg kan'kje gleda deg. Det beste som eg hadde, Var alt for sma?tt for deg. Men denne vesle knoppen av mitt eige rosentre, Den
Barnet legges i vuggen ned, stundom gra?ter og stundom ler. (Sove na?, sove na?, i jesu navn, Jesus bevare barnet.) Mamma tar meg pa? sitt fang, danser
Grusomme skjebne, hvad har jeg fora?vet Vi vilde du stedse, fa?rfa?lge mig saa Og skal jeg da idelig va¦re bedra?vet Og skal jeg i livet, ei gla¦de mer
Ber bodskapen fram om ba?ra er tung. Du ma? ikkje svikte oss du som er ung. Ha?yr ikkje pa? om dei skrik du er feig. Om kruna di skjelv, sa? er rota
Sulla lulla bane' Gryta heng pa? jarne' Koe ei liten ra?mmegraut a?t de' vesle bane' Soa roa roa Soa roa roa Soa roa roa roa Soa roa roa x 3
Inga Litimor pa? handkvern i kongsgarden mol og kvad dei sma? visone av ljos og liv og sol -aldri nokon kunne kvea som ho Litimor den unge og den vene
Jygeri sit pa? jutulaberg syng a?t sma?tultadn sine. Einar, Steinar, Ivar, Stivar, Tolliken og han Tore Maria og Magnhilda, Randi og Ragnhilda. ho Gro
Eg veit meg ein a¦deli skog`e sunna og vesta fyr fjord: der vekse sa? mange dei a¦deli tre, dei venast pa? jordi som gror. - Korleis ska sveinen finne
Kara tu omna, Kara tu omna La¦gg inni kakonn (x2) Sja? kor da¦m komna! Sja? kor da¦m komna! Ta ver spao Kara tu omna, Kara tu omna La¦gg inni kakonn
Eg vil ikkje vera slave! kja¦rleiken er ingen klave du bitt ikring ei kvinnesjel Kja¦rleik er a? vilja vel! Eg vil ikkje la meg eige. Du kan ingen hjarto
Kongjen og Knut Liten dei sat ivi bord, - Iselilja Dei tala sa? mange dei skjemtande ord. - Sa? sa?re syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i La?yndom "Ha
Liti Kjersti ho var seg sa? liti et viv, Brunfolen la?yper lett. Ho kunne ikkje ra?de sitt unge liv. Med det regnar og det bles. For langt nord i fjello
Hjukse den stoltast gard i Sauherad var, - Tidi fell meg long'e, Stolt Margit var dott'ri oppa? den ga?rd, - Det er eg som ber sorgji sa? tronge. Stolt
Bendik rid a?t sa?lando Ville han skoda ma?y, Han var ikkje lagje te atte koma, -a?rolilja, kvi sa?ve du so lengje? Om dagjen rid Bendik i skogjen ut
a?, det var rike Rodeniga?r, han rir a?t skogen aleine, sa? ha?yrde han den a?rni gol, ho rister a? sjek sine venger. - Der gjele ei a?rn i Beiarlunden
